Vi lever i dag i et globalisert samfunn. Et samfunn der samhandling på tvers av landegrensene ikke bare er tilstede, men også nødvendig. Samfunnet har utviklet seg slik at ett land alene, ikke har særlig stor betydning, likevel finnes det noen unntak - Amerikas forente stater, f.eks. Er et land med voldsom påvirkningskraft. Hvilke konsekvenser har det for vår kultur?
Den tydeligste påvirkningen er vel kanskje gjennom film og tv. Et enormt flertall av filmene vi ser er fra USA. Det har flere grunner, for det første spiller disse filmene stort sett på engelsk, og engelsk er verdensspråket nummer 1. USA har verdens mest moderne filmproduksjon hvor kun det aller nyeste er best, grunnen til det er igjen at USA har utviklet et enormt filmproduksjonsområde i Hollywood, et sted som med tiden har tiltrukket enorme mengder oppmerksomhet, men også kapital. Nettopp derfor er også de "beste" skuespillerne i Hollywood. Alt dette gjør at andre filmer fra f.eks Norge, Frankrike, Spania eller Tyskland som kanskje er like gode, kanskje også "bedre" ikke blir like populære internasjonalt. Det er ikke nødvendigvis negativt, det gjør det lettere å avgrense for oss som forbrukere av film. En film selges ofte på skuespillerne og ofte er det slik at folk liker filmer med akkurat "den" skuespilleren/skuespillerinnen.
Språklig påvirkningen gjennom film er både positivt og negativt. Negativt fordi mange språkforskere mener det at en massiv kulturpåvirkning fra et stort land mot et mindre vil på sikt føre til at den lille kulturen dør ut. Med andre ord vil det bety at norsk gradvis forsvinner og engelsk følgelig tar over som språk. Personlig stiller jeg meg skeptisk til denne teorien. Og i allefall er det ikke slik at hele Norge våkner opp en morgen og plutselig snakker engelsk. En slik utvikling tar ekstremt lang tid, også gjennom en slik massiv påvirkning samfunnet opplever i dag.
Det positive er i høyeste grad at engelskkunnskapene ikke nødvendigvis er bedre, men har enda en arena for å kunne bli forbedret. Dette gjelder land som Norge, Sverige, Danmark, Finland (Relativt små land). I større land som Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, etc, er det vanlig å døbbe filmene til morsmålet. Det går faktisk så langt at mange ikke vet at f.eks yndlingsserien kommer fra Amerika, og at språket opprinnelig er engelsk. Døbbingen gjøres på et høyt nivå, det skal tross alt tilfredsstille og underholde millioner av mennesker.
Musikk er også et amerikanskdominert underholdningssegment. Ofte kommer de mest populære artistene fra USA, Rihanna og Lady Gaga er eksempler på det. Personlig lytter jeg ikke mye til amerikansk musikk når jeg setter meg ned for å høre på musikk. Men radioen er nærmest invadert av amerikanskprodusert musikk.
USA utgjør en stor påvirkningsfaktor i Norge, men også i andre land. Det er ofte pågrunn av teknologi, kapital og andre praktiske årsaker, det er med andre ord logisk at det er slik og det nytter ikke å forsvare seg imot det (Med mindre man totalisolerer et samfunn - Nord Korea, f.eks), fordi demokratiet automatisk søker mot det, bevisst, eller ubevisst. Likevel er det viktig å huske at USA kun er et land, det er ingen superstat og vil ikke ta over verden gjennom musikk, film, tv osv. Det er også mulig at utviklingen vil bremse opp pga store økonomiske problemer i USA, men disse er også tilstede i EU. Kulturpåvirkningen er ingen trussel, det her heller en berikelse (selvsagt avhengig av synspunkt og ståsted) for et globalisert samfunn. Og globaliseringen er absolutt ikke ferdig.
fredag 30. mars 2012
søndag 12. februar 2012
Cybermobbing kontra tradisjonell mobbing.
I dette innlegget skal jeg sammenligne cybermobbing med tradisjonell mobbing.
Mobbing over nett, eller cybermobbing som det også kalles, er et nytt fenomen som oppsto sammen med digitaliseringen i form av internett, men også telekommunikasjon i form av mobiltelefoner. Dette er ikke noe hokuspokus, de fleste vet hva cybermobbing er, enkelt og greit fordi det er et populært tema i aviser, på tv, på internettet selv og Gud vet hvor. Det er en tilsynelatende moderne form for mobbing, for mobbing er et menneskelig fenomen som trolig alltid har eksistert. Jeg personlig våger å påstå at mobbing er et menneskelig behov for å styrke selvbildet til en selv, og for noen også et verktøy for å ved hjelp av undertrykkelsen av et annet individ, eller en mindre gruppe, kunne stige lengre opp i den sosiale maktpyramiden. Likevel er det et stort skille mellom mobbing som foregår med kjent avsender og kjent mottaker, og mobbing som foregår ved ukjent avsender.
Lav selvtillit, er et stikkord som stadig settes i forbindelse med mobbing, her kan jeg bare si meg delvis enig. Mobbing med kjent avsender, la oss kalle det tradisjonell mobbing, er den typen mobbing som ofte foregår på skolen, arbeidsplassen, eller på fritiden ute blant folk. Det er ofte slik at mobberen kjenner offeret, og at offeret kjenner mobberen. Det er ofte andre folk tilstede, la oss kalle disse aktive vitner (aktive fordi de utgjør en faktor av betydelighet i konteksten). Den tradisjonelle mobbingen fungerer ved at mobberen undertrykker eller nedverger offeret, mens de aktive vitnene ser på, hører på eller blir med. En viktig faktor er også at denne mobberen ikke er det svakeste leddet i gruppen, han er kanskje den nest sterkeste, eller den sterkeste. Offeret derimot, er blandt de svakeste i gruppen. Konsekvensen er at mange av de aktive vitnene blir med på bølgen, for å ikke utsette seg selv for den faren å falle i rangstigen. Det virker kanskje primitivt, det er det forsåvidt også, men det fungerer.
Det er uten tvil fryktelig vondt for offeret å bli utsatt for et slikt press, det er ikke bare mobberen som mobber, men også vitnene blir ofte med. Desverre for offeret er det sjeldent én mot én.
Cybermobbing derimot fungerer ikke på samme måte. Cyberspace, eller internett har blitt en ny arena for digital mobbing. Digital mobbing skiller seg i hovedsak fra tradisjonell mobbing ved at det ofte er en ukjent avsender. Den store forskjellen er at cybermobbing er noe enhver person kan uttøve, og min teori er at det her er omvendt. Cybermobbing begås ofte av de svakeste i gruppen, og utøves mot de sterkeste eller nest sterkeste. Fordi digital mobbing ikke avslører avsenderen (selvsagt finnes det spor, men de færreste klarer å bruke disse til å identifisere en avsender) risikerer ikke mobberen å bli konfrontert direkte og eventuelt bli kontret med mobbingen. Selv om dette også er en primitiv og enkel fremstilling av problemet tror jeg at det ofte fungerer slik at en heller populær person mobber en heller upopulær person i den reale verden, mens offeret tyr til digitale muligheter for å "ta igjen". Som sagt er dette en enkel fremstilling, og jeg skal ikke påpeke bastant at enhver cybermobber blir mobbet i virkeligheten, slik er det selvsagt ikke. Mobbing kan ha ekstremt mange årsaker, og cybermobbing kan ha minst like mange, om ikke flere.
Prinsipielt er ikke mobbing ensidig negativt, mobbing uavhengig om tradisjonell eller digitalisert kan også føre til at en person vil komme styrket ut av det hele. I mine øyne er det likevel flere problemer med mobbing:
1. Mangel på en klar definisjon på hva mobbing egentlig er, og når en dårlig spøk kan kategoriseres som mobbing. Min teori er at dette har ført til utrolig mange misforståelser, personlig mener jeg at mange misbruker ordet for å skape oppmerksomhet, mobbing er vondt og det er systematisert over lengre tid. Heldigvis er det ikke en hemmelighet at alle mennesker er forskjellige, det innebærer at vi har forskjellige grenser og disse bør aksepteres, det er viktig å tenke seg om to ganger før man sier noe.
2. Mangel på toleranse ovenfor fremmede og annerledes-tenkende-personer, som uten tvil utgjør et moralsk problem. Jeg tror at dette har blitt bedre med årene, men fortsatt er det mange som ikke tør å utleve sin personlighet på skolen eller arbeidsplassen i frykt for å bli "mobbet".
3. Mangel på realistiske muligheter for dialog mellom mobber og offer. På barneskolen blir det ofte benyttet en "megler" for å fremme enighet mellom to parter. Personlig synes jeg dette er feil, en mobber og et offer er ikke nødvendigvis uenige. Mobbing handler ikke om uenighet, det handler om respekt og toleranse. Respekt og toleranse oppnås ikke gjennom kompromisser, men gjennom dialog og samarbeid.
4. En til de grader utbredt naivitet i den forstand at mobbing er et tidsproblem og dermed kan avskaffes. Mobbing kan ha så helt vanvittig mange årsaker, skal man avskaffe disse vil det bli et bortkastet livsverk. Det essensielle vil være å åpne opp for dialog mellom utøver og offer, fordi det ofte er slik misforståelser løses, jeg tror også at det ofte er starten på gode vennskap.
For cybermobbing derimot er det ingen gode løsninger, enkelt og greit fordi internettet tilbyr så ubegripelig mange muligheter. Det er alt for lett å lage en falsk profil og misbruke denne. Økt toleranse og respekt for medmennesker vil være en mulighet, men hvordan dette skal formidles, vet jeg ikke. Cybermobbing er en relativt ny arena for mobbing, og det vil i lang tid fremover være et av ulempene med et digitaliser samfunn.
Takk for meg, vi blogges! :)
Mobbing over nett, eller cybermobbing som det også kalles, er et nytt fenomen som oppsto sammen med digitaliseringen i form av internett, men også telekommunikasjon i form av mobiltelefoner. Dette er ikke noe hokuspokus, de fleste vet hva cybermobbing er, enkelt og greit fordi det er et populært tema i aviser, på tv, på internettet selv og Gud vet hvor. Det er en tilsynelatende moderne form for mobbing, for mobbing er et menneskelig fenomen som trolig alltid har eksistert. Jeg personlig våger å påstå at mobbing er et menneskelig behov for å styrke selvbildet til en selv, og for noen også et verktøy for å ved hjelp av undertrykkelsen av et annet individ, eller en mindre gruppe, kunne stige lengre opp i den sosiale maktpyramiden. Likevel er det et stort skille mellom mobbing som foregår med kjent avsender og kjent mottaker, og mobbing som foregår ved ukjent avsender.
Lav selvtillit, er et stikkord som stadig settes i forbindelse med mobbing, her kan jeg bare si meg delvis enig. Mobbing med kjent avsender, la oss kalle det tradisjonell mobbing, er den typen mobbing som ofte foregår på skolen, arbeidsplassen, eller på fritiden ute blant folk. Det er ofte slik at mobberen kjenner offeret, og at offeret kjenner mobberen. Det er ofte andre folk tilstede, la oss kalle disse aktive vitner (aktive fordi de utgjør en faktor av betydelighet i konteksten). Den tradisjonelle mobbingen fungerer ved at mobberen undertrykker eller nedverger offeret, mens de aktive vitnene ser på, hører på eller blir med. En viktig faktor er også at denne mobberen ikke er det svakeste leddet i gruppen, han er kanskje den nest sterkeste, eller den sterkeste. Offeret derimot, er blandt de svakeste i gruppen. Konsekvensen er at mange av de aktive vitnene blir med på bølgen, for å ikke utsette seg selv for den faren å falle i rangstigen. Det virker kanskje primitivt, det er det forsåvidt også, men det fungerer.
Det er uten tvil fryktelig vondt for offeret å bli utsatt for et slikt press, det er ikke bare mobberen som mobber, men også vitnene blir ofte med. Desverre for offeret er det sjeldent én mot én.
Cybermobbing derimot fungerer ikke på samme måte. Cyberspace, eller internett har blitt en ny arena for digital mobbing. Digital mobbing skiller seg i hovedsak fra tradisjonell mobbing ved at det ofte er en ukjent avsender. Den store forskjellen er at cybermobbing er noe enhver person kan uttøve, og min teori er at det her er omvendt. Cybermobbing begås ofte av de svakeste i gruppen, og utøves mot de sterkeste eller nest sterkeste. Fordi digital mobbing ikke avslører avsenderen (selvsagt finnes det spor, men de færreste klarer å bruke disse til å identifisere en avsender) risikerer ikke mobberen å bli konfrontert direkte og eventuelt bli kontret med mobbingen. Selv om dette også er en primitiv og enkel fremstilling av problemet tror jeg at det ofte fungerer slik at en heller populær person mobber en heller upopulær person i den reale verden, mens offeret tyr til digitale muligheter for å "ta igjen". Som sagt er dette en enkel fremstilling, og jeg skal ikke påpeke bastant at enhver cybermobber blir mobbet i virkeligheten, slik er det selvsagt ikke. Mobbing kan ha ekstremt mange årsaker, og cybermobbing kan ha minst like mange, om ikke flere.
Prinsipielt er ikke mobbing ensidig negativt, mobbing uavhengig om tradisjonell eller digitalisert kan også føre til at en person vil komme styrket ut av det hele. I mine øyne er det likevel flere problemer med mobbing:
1. Mangel på en klar definisjon på hva mobbing egentlig er, og når en dårlig spøk kan kategoriseres som mobbing. Min teori er at dette har ført til utrolig mange misforståelser, personlig mener jeg at mange misbruker ordet for å skape oppmerksomhet, mobbing er vondt og det er systematisert over lengre tid. Heldigvis er det ikke en hemmelighet at alle mennesker er forskjellige, det innebærer at vi har forskjellige grenser og disse bør aksepteres, det er viktig å tenke seg om to ganger før man sier noe.
2. Mangel på toleranse ovenfor fremmede og annerledes-tenkende-personer, som uten tvil utgjør et moralsk problem. Jeg tror at dette har blitt bedre med årene, men fortsatt er det mange som ikke tør å utleve sin personlighet på skolen eller arbeidsplassen i frykt for å bli "mobbet".
3. Mangel på realistiske muligheter for dialog mellom mobber og offer. På barneskolen blir det ofte benyttet en "megler" for å fremme enighet mellom to parter. Personlig synes jeg dette er feil, en mobber og et offer er ikke nødvendigvis uenige. Mobbing handler ikke om uenighet, det handler om respekt og toleranse. Respekt og toleranse oppnås ikke gjennom kompromisser, men gjennom dialog og samarbeid.
4. En til de grader utbredt naivitet i den forstand at mobbing er et tidsproblem og dermed kan avskaffes. Mobbing kan ha så helt vanvittig mange årsaker, skal man avskaffe disse vil det bli et bortkastet livsverk. Det essensielle vil være å åpne opp for dialog mellom utøver og offer, fordi det ofte er slik misforståelser løses, jeg tror også at det ofte er starten på gode vennskap.
For cybermobbing derimot er det ingen gode løsninger, enkelt og greit fordi internettet tilbyr så ubegripelig mange muligheter. Det er alt for lett å lage en falsk profil og misbruke denne. Økt toleranse og respekt for medmennesker vil være en mulighet, men hvordan dette skal formidles, vet jeg ikke. Cybermobbing er en relativt ny arena for mobbing, og det vil i lang tid fremover være et av ulempene med et digitaliser samfunn.
Takk for meg, vi blogges! :)
tirsdag 20. desember 2011
Hverdagens store frustrasjonsøyeblikk
Dagen i dag er en dag som alle andre, nesten. I dag hadde jeg alt for mye tid på skolen, og alt for lite å gjøre. Med andre ord veldig god tid til å lese lokalavisen, og regelrett utvikle en frustrasjon over dette mediet. Maken til meningsløse tekster må man lete lenge etter – dersom de eksisterer.
Frustrasjonen retter seg spesielt mot de såkalte notatene, disse notatene er små innslag av viktige hendelser den i siste tiden. Seriøst, hva interesserer det meg at en person av ukjent kjønn og personlighet kjørte i 107 km/t i en 80 sone?
Frustrasjonsfaktoren oppstår som resultat av at jeg er et relativt oppdatert menneske i det 21-århundre, jeg vet derfor at det begås betraktelig verre handlinger rundt omkring i verden. Tydeligvis er det (dessverre) viktigere å fortelle om den stakkarslige damen av ukjent alder, som helt utrolig nok ble frastjålet vesken i en liten by. - Dette må jo være årets begivenhet tenkte jeg, og valgte å lese ferdig den uhyre viktige formidlingen på snaue 30 ord.
Det var ikke før etter lesingen jeg for alvor begynte å tenke på hvorfor noen vil meddele slik informasjon til et offentlig medium, det burde uten tvil anmeldes til politiet, men avisen? Ikke minst er det uforståelig for meg hvorfor mediet (avisen) velger å trykke noe slikt. Hvilken samfunnsmessig fortjeneste har et individ av å lese sånt? Jeg har mine tvil på at en person som velger å stjele noe får dårlig samvittighet kun fordi en anonym person meddeler avisen at vesken ble frastjålet på en fredag formiddag. Selv om vi nærmer oss jul, betyr ikke det at alle har det bra, heller tvert imot. Er man uforsiktig forsvinner vesken, sånt kan skje, men det er vel ikke et uerstattelig tap?
Lokalaviser er, og forblir et medium jeg ikke forstår meg på. Det er et ensidig medium, med tilsynelatende lite oppmerksomhet for omverdenen. Jeg kritiserer ikke leserne av slike aviser, vi lever i et fritt demokrati og ethvert menneske har rett til å velge hva det selv vil lese. Det utgjør dessuten en samfunnsmessig viktighet å ha en lokalavis, den formidler tross alt lokalpolitikk og lokale begivenheter. Dette er viktig for et lokalsamfunn, men fortsatt tviler jeg på viktigheten til å vite at en bil kjørte i 107 km/t i en 80 sone. Vedkommende var sikkert ikke den eneste.
Hva synes du?
Takk for meg, vi blogges! :)
Frustrasjonen retter seg spesielt mot de såkalte notatene, disse notatene er små innslag av viktige hendelser den i siste tiden. Seriøst, hva interesserer det meg at en person av ukjent kjønn og personlighet kjørte i 107 km/t i en 80 sone?
Frustrasjonsfaktoren oppstår som resultat av at jeg er et relativt oppdatert menneske i det 21-århundre, jeg vet derfor at det begås betraktelig verre handlinger rundt omkring i verden. Tydeligvis er det (dessverre) viktigere å fortelle om den stakkarslige damen av ukjent alder, som helt utrolig nok ble frastjålet vesken i en liten by. - Dette må jo være årets begivenhet tenkte jeg, og valgte å lese ferdig den uhyre viktige formidlingen på snaue 30 ord.
Det var ikke før etter lesingen jeg for alvor begynte å tenke på hvorfor noen vil meddele slik informasjon til et offentlig medium, det burde uten tvil anmeldes til politiet, men avisen? Ikke minst er det uforståelig for meg hvorfor mediet (avisen) velger å trykke noe slikt. Hvilken samfunnsmessig fortjeneste har et individ av å lese sånt? Jeg har mine tvil på at en person som velger å stjele noe får dårlig samvittighet kun fordi en anonym person meddeler avisen at vesken ble frastjålet på en fredag formiddag. Selv om vi nærmer oss jul, betyr ikke det at alle har det bra, heller tvert imot. Er man uforsiktig forsvinner vesken, sånt kan skje, men det er vel ikke et uerstattelig tap?
Lokalaviser er, og forblir et medium jeg ikke forstår meg på. Det er et ensidig medium, med tilsynelatende lite oppmerksomhet for omverdenen. Jeg kritiserer ikke leserne av slike aviser, vi lever i et fritt demokrati og ethvert menneske har rett til å velge hva det selv vil lese. Det utgjør dessuten en samfunnsmessig viktighet å ha en lokalavis, den formidler tross alt lokalpolitikk og lokale begivenheter. Dette er viktig for et lokalsamfunn, men fortsatt tviler jeg på viktigheten til å vite at en bil kjørte i 107 km/t i en 80 sone. Vedkommende var sikkert ikke den eneste.
Hva synes du?
Takk for meg, vi blogges! :)
fredag 16. desember 2011
Etikk i pressen ?
I dette innlegget skal jeg ta for meg en problemstilling om "etikk i pressen" - Jasså, finnes det etikk i pressen? - Vil sikkert noen av dere tenke nå, og det er kanskje ikke helt ubegrunnet. Pressen er tross alt et produkt som skal selges, jo mer, desto bedre. Likevel er det ikke akkurat det jeg skal skrive om nå, men jeg skal ta for meg tre punkter fra var-varsom-plakaten og drøfte disse.
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Punkt 1.1. Er et moment det er veldig lett å undervurdere betydeligheten av. Vi som lever i et land hvor vi har hatt ytringsfrihet siden 1814 (Unntak: Andre verdenskrig) vet ikke hvordan et liv uten muligheten til å si det man vil, faktisk er. Det er ikke så lett å sette seg inn i det heller, fordi det virker fjernt. Mange leser avisen hver dag, enten som papirutgave eller på nett. Hadde det vært kult å lese avisen dersom myndighetene sensurerte kritikkverdige forhold? Om alt hadde vært et manipulert bilde av hva som faktisk skjer? -Nei, men i mange land er dette faktisk vanlig. En grunnleggende tanke bak demokratiet er at det må være lov å komme med kritikk, uten rett til å kritistere myndighetene eksisterer det i praksis ikke et demokrati.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
Ved siden av å ha en objektiv virkelighetsformidling, tjener mediene som arena for debatt og samfunnskritikk. Da er det uhyre viktig at ulike syn kommer til uttrykk, selv om redaksjonen selv kanskje ikke er enig. Selvsagt finnes det også her en grense, men skal en diskusjon finne sted trengs det minst to sider, derfor er det viktig at begge sidene får oppmerksomhet. En veldig ensidig meningsformidling vil på sikt ødelegge muligheten for et bredt publikum, og ikke minst muligheten for en god debatt.
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.1. Er et veldig viktig moment. Pressen må være saklig for de skal formidle et objektivt bilde av virkeligheten. Dette er faktisk fundamentalt, for kun en objektiv formidling gir grunnlag for rettmessig kritikk og meningsdannelse. Skulle vi basert våre egne tanker på andres subjektive inntrykk, ville vi kommet langt bort fra sakens opprinnelige tema. Da kunne faktisk et helt samfunn få et feil unntrykk av en sak, dette kan være farlig. Omtanke er også viktig, men her er det et spørsmål om hvor grensen går. Grenser er imaginære, det som er tilstrekkelig for en, er langt i fra tilfredsstillende for en annen. Etter min mening burde det altså være opp til redaktøren å avgjøre hvordan mediet skal forholde seg til en sak.
Føl deg fri til å legge igjen en kommentar eller to. :-)
Vi blogges!
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Punkt 1.1. Er et moment det er veldig lett å undervurdere betydeligheten av. Vi som lever i et land hvor vi har hatt ytringsfrihet siden 1814 (Unntak: Andre verdenskrig) vet ikke hvordan et liv uten muligheten til å si det man vil, faktisk er. Det er ikke så lett å sette seg inn i det heller, fordi det virker fjernt. Mange leser avisen hver dag, enten som papirutgave eller på nett. Hadde det vært kult å lese avisen dersom myndighetene sensurerte kritikkverdige forhold? Om alt hadde vært et manipulert bilde av hva som faktisk skjer? -Nei, men i mange land er dette faktisk vanlig. En grunnleggende tanke bak demokratiet er at det må være lov å komme med kritikk, uten rett til å kritistere myndighetene eksisterer det i praksis ikke et demokrati.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
Ved siden av å ha en objektiv virkelighetsformidling, tjener mediene som arena for debatt og samfunnskritikk. Da er det uhyre viktig at ulike syn kommer til uttrykk, selv om redaksjonen selv kanskje ikke er enig. Selvsagt finnes det også her en grense, men skal en diskusjon finne sted trengs det minst to sider, derfor er det viktig at begge sidene får oppmerksomhet. En veldig ensidig meningsformidling vil på sikt ødelegge muligheten for et bredt publikum, og ikke minst muligheten for en god debatt.
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.1. Er et veldig viktig moment. Pressen må være saklig for de skal formidle et objektivt bilde av virkeligheten. Dette er faktisk fundamentalt, for kun en objektiv formidling gir grunnlag for rettmessig kritikk og meningsdannelse. Skulle vi basert våre egne tanker på andres subjektive inntrykk, ville vi kommet langt bort fra sakens opprinnelige tema. Da kunne faktisk et helt samfunn få et feil unntrykk av en sak, dette kan være farlig. Omtanke er også viktig, men her er det et spørsmål om hvor grensen går. Grenser er imaginære, det som er tilstrekkelig for en, er langt i fra tilfredsstillende for en annen. Etter min mening burde det altså være opp til redaktøren å avgjøre hvordan mediet skal forholde seg til en sak.
Føl deg fri til å legge igjen en kommentar eller to. :-)
Vi blogges!
mandag 31. oktober 2011
Horrible Bosses
Originaltittel: Horrible BossesPremiere: 8. Juli 2011
Nasjonalitet: Amerikansk
Spilletid: 98 minutter
Sjanger: Komedie
Regi: Seth Gordon
Skuespillere: Jason Bateman, Jason Sudeikis, Jennifer Aniston,
Kevin Spacey, Charlie Day.
Trailer: Horrible Bosses (2011)
Horrible bosses er en amerikansk komedie fra 2011. Filmen handler om tre kamerater, Nick, Dale og Kurt. Alle tre er lojale medarbeidere og yter langt mer enn en gjennomsnittsarbeideren. Likevel har alle et og samme problem, nemlig sjefene. Nick, jobber fra før soloppgang til etter solnedgang, kun for å overbevise Harken, om at han fortjener den nye stillingen som salgsdirektør. Harken, derimot er en psykopat som gjør alt han kan, om ikke mer, kun for å ødelegge for Nick.
Dale er lykkelig forlovet, og arbeider som tannlegeassistent hos Dr. Julia Harris. Dales problem er likevel spesielt. Dale blir nemlig presset til å måtte ha sex med Dr. Julia, et problem Nick og Kurt selvsagt ikke anser som et problem.
Kurt er fornøyd med sjefen, og sjefen har planer om å gjøre Kurt som etterfølger. Uheldigvis dør Kurts sjef, og hans ekstreme sønn får makten over kjemikonsernet.
Det er med andre ord lett å forstå at de ulike problemene ikke kan ha én felles løsning. Likevel finner de ut at de vil drepe sjefene. Noe som selvsagt ikke går som planlagt.
Jeg vil si at skuespillerne passer til rollene de har fått, både arbeiderne, som sjefene. Likevel er ikke dette en alvorlig film, den er preget av komiske intriger på kryss og tvers, seeren vet selvsagt at kameratenes planer ikke kommer til å fungere, men å se hvordan de faktisk feiler er hysterisk morsomt. Filmen er uten tvil på grensen til det banale, om den ikke er det. Noen vil ikke like denne filmen, andre vil derimot elske den!
Jeg er blant de som har erfart at resultatet av et terningkast er tilfeldig! Jeg velger derfor å gi filmen en karakter istedet for et terningkast. Karakteren er 4.
onsdag 5. oktober 2011
Guds dråper
Bildet viser en bil kjørende bak en lastebil. Et pregende element i bildet er regn, det er nesten lettere å se veien på gpsen enn gjennom ruta. På aftenposten står det at bildet er fra Gulen kommune, Gulen ligger på vestlandet og er ifølge artikkelen norges våteste kommune.
Bildets viktigste virkemiddel er naturen. Det kraftige regnværet og tåken utgjør bildets mening.
Personlig synes jeg det er et godt bilde, det passer til artikkelen og at det nesten er lettere å se vegen på gpset enn gjennom frontruta, utgjør dessuten et søtt paradoks. Bildet gir artikkelen mer håndfast, at Gulen kommune er norges våteste kommune er et faktum jeg personlig ikke velger å tvile så mye som et sekund på! Jeg ble også fascinert av Gulens ordfører Trude Brosvik, som hadde et nærmest sitatverdig utsagn:
"Gud var så fornøyd etter å ha skapt Vestlandet, og så hvor fint det ble, at han bestemte seg for å vaske det hver eneste dag."
Jeg valgte dette bildet fordi jeg synes det er dokumenterende, det passer til artikkelen. I tillegg passer det for å sette en sluttstrek på sommeren og høsten, som tross alt har vært preget av regn, ikke bare på vestlandet!
Artikkelen på Aftenposten.no kan du lese her.
Takk for meg, vi blogges!
søndag 18. september 2011
Kommunikasjon
God og dårlig kommunikasjon - Hva er egentlig det? Har konteksten noe å si? Er god kommunikasjon det samme i trafikken, i mediene, mellom personer, eller i en givende samtale med fjellgeita rundt hjørnet? Selvsagt ikke. Problemstillingen er absolutt ikke tatt helt fra det blå, hva som er god og hva som er dårlig kommunikasjon er et essensielt problem for ethvert levevesen. Det handler om å forstå hva den andre parten vil, om det er trailersjåføren du akkurat kjørte forbi, eller om det er en hysterisk aggresiv dvergoter.
Før jeg skal ta for meg eksempler på konsekvensene av dårlig kommunikasjon, bør vi først finne ut hva som er god kommunikasjon. Ifølge definisjonen er det god kommunikasjon når avsenderen koder budskapet slik at mottakeren avkoder det med samme budskap. Herregud så lett. La oss ta et eksempel:
Ola er tørst og spør Kari om et glass vann. I teorien så er vann, vann. Til og med om vannet ikke er helt rent, er det vann. Den kjemiske formelen for vann er H2O, i H2O er vannet helt rent. Ettersom Ola vil ha rent vann spør han:
"Kari, kunne du være så spandabel å finne et glass fyllt med friskt og kjølig dihydrogenmonoksid til meg?"
Dersom Kari ikke vet hva dihydrogenmonoksid er, så vil dette defineres som støy i kommunikasjonsprossesen. Ola kodet ikke budskapet slik at Kari avkodet det med det opprinnelige budskapet.
En slik situasjon kunne Ola enkelt ha unngått ved å spørre om et glass vann.
Fy søren så mye styr om et glass vann, jeg er klar over det selv!
Selvsagt finnes det større kriser her i livet, for eksempel når nabohunden ikke klarer å la være med å tømme sine edle ekskrementer i hagen din. Dette er også kommunikasjon, men hvordan skal du tolke det? Er det naboen som har lært hunden sin at hagen din er det samme som et toalett? Eller misliker hunden bilen din, og straffer derfor deg med å tømme gårdagens middag i hagen din? Eller er hagen din del av hans territorium?
Som det er enkelt å skjønne, er det vanskelig å ha god kommunikasjon i enhver situasjon. Ofte fordi kommunikasjonen ikke foregår direkte, og ofte er det for store forskjeller mellom avsender og mottaker. Sist jeg sjekka så var ikke en hund et menneske, eller et menneske en hund - for den saksskyld. Mellom mennesker finnes det også store (gigantiske?) forskjeller, en troende muslim tror ikke på det samme som en hardcore-jøde. En ISAF-soldat støtter ikke det samme verdensbildet som en Al-Qaida-terrorist. Kulturen, religionen, ideologien og et nærmest uendelig antall andre faktorer er med på å forme et menneske, og da er det svært lav sannsynlighet for å møte en kopi av deg selv. Derfor bør man tenke seg om før man benytter virkemidler som f.eks ironi. Det et menneske definerer som god humor, kan være sårende for et annet.
Støy er med andre ord mer vanlig enn man skulle tro!
En viktig faktor som avgjør om kommunikasjonen er god eller dårlig, er konteksten. Det betyr sammenhengen i kommunikasjonsprossessen skjer i. I visse kontekster f.eks trafikken, har vi regler som skal bidra til god kommunikasjon, om alle forholder seg til reglene ville det vært mye tryggere, og færre ville mistet livet i trafikken. I andre situasjoner finnes det ikke regler for hvordan man skal kommunisere. F. eks når du møter ei søt jente du gjerne vil bli bedre kjent med. I denne kontekten er det ofte frykten for støy som hindrer deg i å gå bort til henne og si det som det er. I andre situasjoner er det en selvfølge at man går frem til en person og sier det som det er.
Kontektsten har med andre ord veldig mye å si. De færreste reagerer likt på en sulten bjørn, som på et vennlig "Hei, hvordan går det?"
Jeg kunne ha skrevet så mye mer, men ettersom det ikke skulle være en doktorgradsavhandling, får vi ta det senere. Vi blogges! Eller hvordan man sier det i bloggeverden ;)
 | |
| Som sagt. Noenganger lønner det seg med god kommunikasjon! |
Før jeg skal ta for meg eksempler på konsekvensene av dårlig kommunikasjon, bør vi først finne ut hva som er god kommunikasjon. Ifølge definisjonen er det god kommunikasjon når avsenderen koder budskapet slik at mottakeren avkoder det med samme budskap. Herregud så lett. La oss ta et eksempel:
Ola er tørst og spør Kari om et glass vann. I teorien så er vann, vann. Til og med om vannet ikke er helt rent, er det vann. Den kjemiske formelen for vann er H2O, i H2O er vannet helt rent. Ettersom Ola vil ha rent vann spør han:
"Kari, kunne du være så spandabel å finne et glass fyllt med friskt og kjølig dihydrogenmonoksid til meg?"
Dersom Kari ikke vet hva dihydrogenmonoksid er, så vil dette defineres som støy i kommunikasjonsprossesen. Ola kodet ikke budskapet slik at Kari avkodet det med det opprinnelige budskapet.
En slik situasjon kunne Ola enkelt ha unngått ved å spørre om et glass vann.
Fy søren så mye styr om et glass vann, jeg er klar over det selv!
Selvsagt finnes det større kriser her i livet, for eksempel når nabohunden ikke klarer å la være med å tømme sine edle ekskrementer i hagen din. Dette er også kommunikasjon, men hvordan skal du tolke det? Er det naboen som har lært hunden sin at hagen din er det samme som et toalett? Eller misliker hunden bilen din, og straffer derfor deg med å tømme gårdagens middag i hagen din? Eller er hagen din del av hans territorium?
Som det er enkelt å skjønne, er det vanskelig å ha god kommunikasjon i enhver situasjon. Ofte fordi kommunikasjonen ikke foregår direkte, og ofte er det for store forskjeller mellom avsender og mottaker. Sist jeg sjekka så var ikke en hund et menneske, eller et menneske en hund - for den saksskyld. Mellom mennesker finnes det også store (gigantiske?) forskjeller, en troende muslim tror ikke på det samme som en hardcore-jøde. En ISAF-soldat støtter ikke det samme verdensbildet som en Al-Qaida-terrorist. Kulturen, religionen, ideologien og et nærmest uendelig antall andre faktorer er med på å forme et menneske, og da er det svært lav sannsynlighet for å møte en kopi av deg selv. Derfor bør man tenke seg om før man benytter virkemidler som f.eks ironi. Det et menneske definerer som god humor, kan være sårende for et annet.
Støy er med andre ord mer vanlig enn man skulle tro!
 |
| Et bilde, tekstens budskap er ganske klart. Men er det like morsomt for en ateist, som for en troende? |
En viktig faktor som avgjør om kommunikasjonen er god eller dårlig, er konteksten. Det betyr sammenhengen i kommunikasjonsprossessen skjer i. I visse kontekster f.eks trafikken, har vi regler som skal bidra til god kommunikasjon, om alle forholder seg til reglene ville det vært mye tryggere, og færre ville mistet livet i trafikken. I andre situasjoner finnes det ikke regler for hvordan man skal kommunisere. F. eks når du møter ei søt jente du gjerne vil bli bedre kjent med. I denne kontekten er det ofte frykten for støy som hindrer deg i å gå bort til henne og si det som det er. I andre situasjoner er det en selvfølge at man går frem til en person og sier det som det er.
Kontektsten har med andre ord veldig mye å si. De færreste reagerer likt på en sulten bjørn, som på et vennlig "Hei, hvordan går det?"
Jeg kunne ha skrevet så mye mer, men ettersom det ikke skulle være en doktorgradsavhandling, får vi ta det senere. Vi blogges! Eller hvordan man sier det i bloggeverden ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)