fredag 30. mars 2012

Kulturpåvirkning fra USA

Vi lever i dag i et globalisert samfunn. Et samfunn der samhandling på tvers av landegrensene ikke bare er tilstede, men også nødvendig. Samfunnet har utviklet seg slik at ett land alene, ikke har særlig stor betydning, likevel finnes det noen unntak - Amerikas forente stater, f.eks. Er et land med voldsom påvirkningskraft. Hvilke konsekvenser har det for vår kultur?

Den tydeligste påvirkningen er vel kanskje gjennom film og tv. Et enormt flertall av filmene vi ser er fra USA. Det har flere grunner, for det første spiller disse filmene stort sett på engelsk, og engelsk er verdensspråket nummer 1. USA har verdens mest moderne filmproduksjon hvor kun det aller nyeste er best, grunnen til det er igjen at USA har utviklet et enormt filmproduksjonsområde i Hollywood, et sted som med tiden har tiltrukket enorme mengder oppmerksomhet, men også kapital. Nettopp derfor er også de "beste" skuespillerne i Hollywood. Alt dette gjør at andre filmer fra f.eks Norge, Frankrike, Spania eller Tyskland som kanskje er like gode, kanskje også "bedre" ikke blir like populære internasjonalt. Det er ikke nødvendigvis negativt, det gjør det lettere å avgrense for oss som forbrukere av film. En film selges ofte på skuespillerne og ofte er det slik at folk liker filmer med akkurat "den" skuespilleren/skuespillerinnen.

Språklig påvirkningen gjennom film er både positivt og negativt. Negativt fordi mange språkforskere mener det at en massiv kulturpåvirkning fra et stort land mot et mindre vil på sikt føre til at den lille kulturen dør ut. Med andre ord vil det bety at norsk gradvis forsvinner og engelsk følgelig tar over som språk. Personlig stiller jeg meg skeptisk til denne teorien. Og i allefall er det ikke slik at hele Norge våkner opp en morgen og plutselig snakker engelsk. En slik utvikling tar ekstremt lang tid, også gjennom en slik massiv påvirkning samfunnet opplever i dag.
Det positive er i høyeste grad at engelskkunnskapene ikke nødvendigvis er bedre, men har enda en arena for å kunne bli forbedret. Dette gjelder land som Norge, Sverige, Danmark, Finland (Relativt små land). I større land som Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, etc, er det vanlig å døbbe filmene til morsmålet. Det går faktisk så langt at mange ikke vet at f.eks yndlingsserien kommer fra Amerika, og at språket opprinnelig er engelsk. Døbbingen gjøres på et høyt nivå, det skal tross alt tilfredsstille og underholde millioner av mennesker.

Musikk er også et amerikanskdominert underholdningssegment. Ofte kommer de mest populære artistene fra USA, Rihanna og Lady Gaga er eksempler på det. Personlig lytter jeg ikke mye til amerikansk musikk når jeg setter meg ned for å høre på musikk. Men radioen er nærmest invadert av amerikanskprodusert musikk.

USA utgjør en stor påvirkningsfaktor i Norge, men også i andre land. Det er ofte pågrunn av teknologi, kapital og andre praktiske årsaker, det er med andre ord logisk at det er slik og det nytter ikke å forsvare seg imot det (Med mindre man totalisolerer et samfunn - Nord Korea, f.eks), fordi demokratiet automatisk søker mot det, bevisst, eller ubevisst. Likevel er det viktig å huske at USA kun er et land, det er ingen superstat og vil ikke ta over verden gjennom musikk, film, tv osv. Det er også mulig at utviklingen vil bremse opp pga store økonomiske problemer i USA, men disse er også tilstede i EU. Kulturpåvirkningen er ingen trussel, det her heller en berikelse (selvsagt avhengig av synspunkt og ståsted) for et globalisert samfunn. Og globaliseringen er absolutt ikke ferdig.

søndag 12. februar 2012

Cybermobbing kontra tradisjonell mobbing.

I dette innlegget skal jeg sammenligne cybermobbing med tradisjonell mobbing.

Mobbing over nett, eller cybermobbing som det også kalles, er et nytt fenomen som oppsto sammen med digitaliseringen i form av internett, men også telekommunikasjon i form av mobiltelefoner. Dette er ikke noe hokuspokus, de fleste vet hva cybermobbing er, enkelt og greit fordi det er et populært tema i aviser, på tv, på internettet selv og Gud vet hvor. Det er en tilsynelatende moderne form for mobbing, for mobbing er et menneskelig fenomen som trolig alltid har eksistert. Jeg personlig våger å påstå at mobbing er et menneskelig behov for å styrke selvbildet til en selv, og for noen også et verktøy for å ved hjelp av undertrykkelsen av et annet individ, eller en mindre gruppe, kunne stige lengre opp i den sosiale maktpyramiden. Likevel er det et stort skille mellom mobbing som foregår med kjent avsender og kjent mottaker, og mobbing som foregår ved ukjent avsender.

Lav selvtillit, er et stikkord som stadig settes i forbindelse med mobbing, her kan jeg bare si meg delvis enig. Mobbing  med kjent avsender, la oss kalle det tradisjonell mobbing, er den typen mobbing som ofte foregår på skolen, arbeidsplassen, eller på fritiden ute blant folk. Det er ofte slik at mobberen kjenner offeret, og at offeret kjenner mobberen. Det er ofte andre folk tilstede, la oss kalle disse aktive vitner (aktive fordi de utgjør en faktor av betydelighet i konteksten). Den tradisjonelle mobbingen fungerer ved at mobberen undertrykker eller nedverger offeret, mens de aktive vitnene ser på, hører på eller blir med. En viktig faktor er også at denne mobberen ikke er det svakeste leddet i gruppen, han er kanskje den nest sterkeste, eller den sterkeste. Offeret derimot, er blandt de svakeste i gruppen. Konsekvensen er at mange av de aktive vitnene blir med på bølgen, for å ikke utsette seg selv for den faren å falle i rangstigen. Det virker kanskje primitivt, det er det forsåvidt også, men det fungerer.
Det er uten tvil fryktelig vondt for offeret å bli utsatt for et slikt press, det er ikke bare mobberen som mobber, men også vitnene blir ofte med. Desverre for offeret er det sjeldent én mot én.

Cybermobbing derimot fungerer ikke på samme måte. Cyberspace, eller internett har blitt en ny arena for digital mobbing. Digital mobbing skiller seg i hovedsak fra tradisjonell mobbing ved at det ofte er en ukjent avsender. Den store forskjellen er at cybermobbing er noe enhver person kan uttøve, og min teori er at det her er omvendt. Cybermobbing begås ofte av de svakeste i gruppen, og utøves mot de sterkeste eller nest sterkeste. Fordi digital mobbing ikke avslører avsenderen (selvsagt finnes det spor, men de færreste klarer å bruke disse til å identifisere en avsender) risikerer ikke mobberen å bli konfrontert direkte og eventuelt bli kontret med mobbingen. Selv om dette også er en primitiv og enkel fremstilling av problemet tror jeg at det ofte fungerer slik at en heller populær person mobber en heller upopulær person i den reale verden, mens offeret tyr til digitale muligheter for å "ta igjen". Som sagt er dette en enkel fremstilling, og jeg skal ikke påpeke bastant at enhver cybermobber blir mobbet i virkeligheten, slik er det selvsagt ikke. Mobbing kan ha ekstremt mange årsaker, og cybermobbing kan ha minst like mange, om ikke flere.

Prinsipielt er ikke mobbing ensidig negativt, mobbing uavhengig om tradisjonell eller digitalisert kan også føre til at en person vil komme styrket ut av det hele. I mine øyne er det likevel flere problemer med mobbing:

1. Mangel på en klar definisjon på hva mobbing egentlig er, og når en dårlig spøk kan kategoriseres som mobbing. Min teori er at dette har ført til utrolig mange misforståelser, personlig mener jeg at mange misbruker ordet for å skape oppmerksomhet, mobbing er vondt og det er systematisert over lengre tid. Heldigvis er det ikke en hemmelighet at alle mennesker er forskjellige, det innebærer at vi har forskjellige grenser og disse bør aksepteres, det er viktig å tenke seg om to ganger før man sier noe.

2. Mangel på toleranse ovenfor fremmede og annerledes-tenkende-personer, som uten tvil utgjør et moralsk problem. Jeg tror at dette har blitt bedre med årene, men fortsatt er det mange som ikke tør å utleve sin personlighet på skolen eller arbeidsplassen i frykt for å bli "mobbet".

3. Mangel på realistiske muligheter for dialog mellom mobber og offer. På barneskolen blir det ofte benyttet en "megler" for å fremme enighet mellom to parter. Personlig synes jeg dette er feil, en mobber og et offer er ikke nødvendigvis uenige. Mobbing handler ikke om uenighet, det handler om respekt og toleranse. Respekt og toleranse oppnås ikke gjennom kompromisser, men gjennom dialog og samarbeid.

4. En til de grader utbredt naivitet i den forstand at mobbing er et tidsproblem og dermed kan avskaffes. Mobbing kan ha så helt vanvittig mange årsaker, skal man avskaffe disse vil det bli et bortkastet livsverk. Det essensielle vil være å åpne opp for dialog mellom utøver og offer, fordi det ofte er slik misforståelser løses, jeg tror også at det ofte er starten på gode vennskap.

For cybermobbing derimot er det ingen gode løsninger, enkelt og greit fordi internettet tilbyr så ubegripelig mange muligheter. Det er alt for lett å lage en falsk profil og misbruke denne. Økt toleranse og respekt for medmennesker vil være en mulighet, men hvordan dette skal formidles, vet jeg ikke. Cybermobbing er en relativt ny arena for mobbing, og det vil i lang tid fremover være et av ulempene med et digitaliser samfunn.

Takk for meg, vi blogges! :)