søndag 18. september 2011

Kommunikasjon

God og dårlig kommunikasjon - Hva er egentlig det? Har konteksten noe å si? Er god kommunikasjon det samme i trafikken, i mediene, mellom personer, eller i en givende samtale med fjellgeita rundt hjørnet? Selvsagt ikke. Problemstillingen er absolutt ikke tatt helt fra det blå, hva som er god og hva som er dårlig kommunikasjon er et essensielt problem for ethvert levevesen. Det handler om å forstå hva den andre parten vil, om det er trailersjåføren du akkurat kjørte forbi, eller om det er en hysterisk aggresiv dvergoter.

Som sagt. Noenganger lønner det seg med god kommunikasjon!

Før jeg skal ta for meg eksempler på konsekvensene av dårlig kommunikasjon, bør vi først finne ut hva som er god kommunikasjon. Ifølge definisjonen er det god kommunikasjon når avsenderen koder budskapet slik at mottakeren avkoder det med samme budskap. Herregud så lett. La oss ta et eksempel:

Ola er tørst og spør Kari om et glass vann. I teorien så er vann, vann. Til og med om vannet ikke er helt rent, er det vann. Den kjemiske formelen for vann er H2O, i H2O er vannet helt rent. Ettersom Ola vil ha rent vann spør han:

"Kari, kunne du være så spandabel å finne et glass fyllt med friskt og kjølig dihydrogenmonoksid til meg?"

Dersom Kari ikke vet hva dihydrogenmonoksid er, så vil dette defineres som støy i kommunikasjonsprossesen. Ola kodet ikke budskapet slik at Kari avkodet det med det opprinnelige budskapet.
En slik situasjon kunne Ola enkelt ha unngått ved å spørre om et glass vann.
Fy søren så mye styr om et glass vann, jeg er klar over det selv!



Selvsagt finnes det større kriser her i livet, for eksempel når nabohunden ikke klarer å la være med å tømme sine edle ekskrementer i hagen din. Dette er også kommunikasjon, men hvordan skal du tolke det? Er det naboen som har lært hunden sin at hagen din er det samme som et toalett? Eller misliker hunden bilen din, og straffer derfor deg med å tømme gårdagens middag i hagen din? Eller er hagen din del av hans territorium?

Som det er enkelt å skjønne, er det vanskelig å ha god kommunikasjon i enhver situasjon. Ofte fordi kommunikasjonen ikke foregår direkte, og ofte er det for store forskjeller mellom avsender og mottaker. Sist jeg sjekka så var ikke en hund et menneske, eller et menneske en hund - for den saksskyld. Mellom mennesker finnes det også store (gigantiske?) forskjeller, en troende muslim tror ikke på det samme som en hardcore-jøde. En ISAF-soldat støtter ikke det samme verdensbildet som en Al-Qaida-terrorist. Kulturen, religionen, ideologien og et nærmest uendelig antall andre faktorer er med på å forme et menneske, og da er det svært lav sannsynlighet for å møte en kopi av deg selv. Derfor bør man tenke seg om før man benytter virkemidler som f.eks ironi. Det et menneske definerer som god humor, kan være sårende for et annet.
Støy er med andre ord mer vanlig enn man skulle tro!



Et bilde, tekstens budskap er ganske klart. Men er det like morsomt for en ateist, som for en troende?

En viktig faktor som avgjør om kommunikasjonen er god eller dårlig, er konteksten. Det betyr sammenhengen i kommunikasjonsprossessen skjer i. I visse kontekster f.eks trafikken, har vi regler som skal bidra til god kommunikasjon, om alle forholder seg til reglene ville det vært mye tryggere, og færre ville mistet livet i trafikken. I andre situasjoner finnes det ikke regler for hvordan man skal kommunisere. F. eks når du møter ei søt jente du gjerne vil bli bedre kjent med. I denne kontekten er det ofte frykten for støy som hindrer deg i å gå bort til henne og si det som det er. I andre situasjoner er det en selvfølge at man går frem til en person og sier det som det er.
Kontektsten har med andre ord veldig mye å si. De færreste reagerer likt på en sulten bjørn, som på et vennlig "Hei, hvordan går det?"



Jeg kunne ha skrevet så mye mer, men ettersom det ikke skulle være en doktorgradsavhandling, får vi ta det senere. Vi blogges! Eller hvordan man sier det i bloggeverden ;)