Cybermobbing kontra tradisjonell mobbing.

I dette innlegget skal jeg sammenligne cybermobbing med tradisjonell mobbing.

Mobbing over nett, eller cybermobbing som det også kalles, er et nytt fenomen som oppsto sammen med digitaliseringen i form av internett, men også telekommunikasjon i form av mobiltelefoner. Dette er ikke noe hokuspokus, de fleste vet hva cybermobbing er, enkelt og greit fordi det er et populært tema i aviser, på tv, på internettet selv og Gud vet hvor. Det er en tilsynelatende moderne form for mobbing, for mobbing er et menneskelig fenomen som trolig alltid har eksistert. Jeg personlig våger å påstå at mobbing er et menneskelig behov for å styrke selvbildet til en selv, og for noen også et verktøy for å ved hjelp av undertrykkelsen av et annet individ, eller en mindre gruppe, kunne stige lengre opp i den sosiale maktpyramiden. Likevel er det et stort skille mellom mobbing som foregår med kjent avsender og kjent mottaker, og mobbing som foregår ved ukjent avsender.

Lav selvtillit, er et stikkord som stadig settes i forbindelse med mobbing, her kan jeg bare si meg delvis enig. Mobbing  med kjent avsender, la oss kalle det tradisjonell mobbing, er den typen mobbing som ofte foregår på skolen, arbeidsplassen, eller på fritiden ute blant folk. Det er ofte slik at mobberen kjenner offeret, og at offeret kjenner mobberen. Det er ofte andre folk tilstede, la oss kalle disse aktive vitner (aktive fordi de utgjør en faktor av betydelighet i konteksten). Den tradisjonelle mobbingen fungerer ved at mobberen undertrykker eller nedverger offeret, mens de aktive vitnene ser på, hører på eller blir med. En viktig faktor er også at denne mobberen ikke er det svakeste leddet i gruppen, han er kanskje den nest sterkeste, eller den sterkeste. Offeret derimot, er blandt de svakeste i gruppen. Konsekvensen er at mange av de aktive vitnene blir med på bølgen, for å ikke utsette seg selv for den faren å falle i rangstigen. Det virker kanskje primitivt, det er det forsåvidt også, men det fungerer.
Det er uten tvil fryktelig vondt for offeret å bli utsatt for et slikt press, det er ikke bare mobberen som mobber, men også vitnene blir ofte med. Desverre for offeret er det sjeldent én mot én.

Cybermobbing derimot fungerer ikke på samme måte. Cyberspace, eller internett har blitt en ny arena for digital mobbing. Digital mobbing skiller seg i hovedsak fra tradisjonell mobbing ved at det ofte er en ukjent avsender. Den store forskjellen er at cybermobbing er noe enhver person kan uttøve, og min teori er at det her er omvendt. Cybermobbing begås ofte av de svakeste i gruppen, og utøves mot de sterkeste eller nest sterkeste. Fordi digital mobbing ikke avslører avsenderen (selvsagt finnes det spor, men de færreste klarer å bruke disse til å identifisere en avsender) risikerer ikke mobberen å bli konfrontert direkte og eventuelt bli kontret med mobbingen. Selv om dette også er en primitiv og enkel fremstilling av problemet tror jeg at det ofte fungerer slik at en heller populær person mobber en heller upopulær person i den reale verden, mens offeret tyr til digitale muligheter for å "ta igjen". Som sagt er dette en enkel fremstilling, og jeg skal ikke påpeke bastant at enhver cybermobber blir mobbet i virkeligheten, slik er det selvsagt ikke. Mobbing kan ha ekstremt mange årsaker, og cybermobbing kan ha minst like mange, om ikke flere.

Prinsipielt er ikke mobbing ensidig negativt, mobbing uavhengig om tradisjonell eller digitalisert kan også føre til at en person vil komme styrket ut av det hele. I mine øyne er det likevel flere problemer med mobbing:

1. Mangel på en klar definisjon på hva mobbing egentlig er, og når en dårlig spøk kan kategoriseres som mobbing. Min teori er at dette har ført til utrolig mange misforståelser, personlig mener jeg at mange misbruker ordet for å skape oppmerksomhet, mobbing er vondt og det er systematisert over lengre tid. Heldigvis er det ikke en hemmelighet at alle mennesker er forskjellige, det innebærer at vi har forskjellige grenser og disse bør aksepteres, det er viktig å tenke seg om to ganger før man sier noe.

2. Mangel på toleranse ovenfor fremmede og annerledes-tenkende-personer, som uten tvil utgjør et moralsk problem. Jeg tror at dette har blitt bedre med årene, men fortsatt er det mange som ikke tør å utleve sin personlighet på skolen eller arbeidsplassen i frykt for å bli "mobbet".

3. Mangel på realistiske muligheter for dialog mellom mobber og offer. På barneskolen blir det ofte benyttet en "megler" for å fremme enighet mellom to parter. Personlig synes jeg dette er feil, en mobber og et offer er ikke nødvendigvis uenige. Mobbing handler ikke om uenighet, det handler om respekt og toleranse. Respekt og toleranse oppnås ikke gjennom kompromisser, men gjennom dialog og samarbeid.

4. En til de grader utbredt naivitet i den forstand at mobbing er et tidsproblem og dermed kan avskaffes. Mobbing kan ha så helt vanvittig mange årsaker, skal man avskaffe disse vil det bli et bortkastet livsverk. Det essensielle vil være å åpne opp for dialog mellom utøver og offer, fordi det ofte er slik misforståelser løses, jeg tror også at det ofte er starten på gode vennskap.

For cybermobbing derimot er det ingen gode løsninger, enkelt og greit fordi internettet tilbyr så ubegripelig mange muligheter. Det er alt for lett å lage en falsk profil og misbruke denne. Økt toleranse og respekt for medmennesker vil være en mulighet, men hvordan dette skal formidles, vet jeg ikke. Cybermobbing er en relativt ny arena for mobbing, og det vil i lang tid fremover være et av ulempene med et digitaliser samfunn.

Takk for meg, vi blogges! :)