Etikk i pressen ?

I dette innlegget skal jeg ta for meg en problemstilling om "etikk i pressen" - Jasså, finnes det etikk i pressen? - Vil sikkert noen av dere tenke nå, og det er kanskje ikke helt ubegrunnet. Pressen er tross alt et produkt som skal selges, jo mer, desto bedre. Likevel er det ikke akkurat det jeg skal skrive om nå, men jeg skal ta for meg tre punkter fra var-varsom-plakaten og drøfte disse.


1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

Punkt 1.1. Er et moment det er veldig lett å undervurdere betydeligheten av. Vi som lever i et land hvor vi har hatt ytringsfrihet siden 1814 (Unntak: Andre verdenskrig) vet ikke hvordan et liv uten muligheten til å si det man vil, faktisk er. Det er ikke så lett å sette seg inn i det heller, fordi det virker fjernt. Mange leser avisen hver dag, enten som papirutgave eller på nett. Hadde det vært kult å lese avisen dersom myndighetene sensurerte kritikkverdige forhold? Om alt hadde vært et manipulert bilde av hva som faktisk skjer? -Nei, men i mange land er dette faktisk vanlig. En grunnleggende tanke bak demokratiet er at det må være lov å komme med kritikk, uten rett til å kritistere myndighetene eksisterer det i praksis ikke et demokrati.


1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Ved siden av å ha en objektiv virkelighetsformidling, tjener mediene som arena for debatt og samfunnskritikk. Da er det uhyre viktig at ulike syn kommer til uttrykk, selv om redaksjonen selv kanskje ikke er enig. Selvsagt finnes det også her en grense, men skal en diskusjon finne sted trengs det minst to sider, derfor er det viktig at begge sidene får oppmerksomhet. En veldig ensidig meningsformidling vil på sikt ødelegge muligheten for et bredt publikum, og ikke minst muligheten for en god debatt.

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.1. Er et veldig viktig moment. Pressen må være saklig for de skal formidle et objektivt bilde av virkeligheten. Dette er faktisk fundamentalt, for kun en objektiv formidling gir grunnlag for rettmessig kritikk og meningsdannelse. Skulle vi basert våre egne tanker på andres subjektive inntrykk, ville vi kommet langt bort fra sakens opprinnelige tema. Da kunne faktisk et helt samfunn få et feil unntrykk av en sak, dette kan være farlig. Omtanke er også viktig, men her er det et spørsmål om hvor grensen går. Grenser er imaginære, det som er tilstrekkelig for en, er langt i fra tilfredsstillende for en annen. Etter min mening burde det altså være opp til redaktøren å avgjøre hvordan mediet skal forholde seg til en sak.

Føl deg fri til å legge igjen en kommentar eller to. :-)

Vi blogges!